5 true crime favoritter

I 1971 begynte Ann Rule å jobbe frivillig på en krisetelefon for selvmordsforebygging. Ved siden av henne satt en hyggelig og karismatisk jusstudent ved navn Ted Bundy. De ble etter hvert venner, som drakk kaffe sammen og snakket om oppvekstene sine. Om kveldene fulgte han henne til bilen. Men etter at Bundy slutter i jobben, mister de kontakten. Inntil en mordbølge farer over Seattle, og Rule blir trukket inn i etterforskningen av en av de verste seriemorderne i amerikansk historie.

Norman Mailer var sammen med Truman Capote, Joan Didion, og Hunter Thompson, en av de mest kjente forfatterne innenfor sjangeren kjent som New Journalism. The Executioner's Song er hans Pulitzer prize-vinnende true crime roman om Gary Gilmore, som i 1976 ble den første amerikaner på ti år til å bli dømt til døden. Mailer skriver frem livet til Gimore, fra han sitter på fastbundet på en stol foran eksekusjonspelotong med en sort sekk over hodet, og helt tilbake til hans første forbrytelser som ungdom. «No one but Mailer could have dared this book» - Joan Didion

Den banebrytende boken som banet vei for en helt ny sjanger: Truman Capotes In Cold Blood må være historiens mest beryktede true crime: Den 15. november 1959 ble fire medlemmer av Clutter-familien skutt og drept på gården sin i Holcomb, Kansas. To unge menn, Perry Smith og Richard Hickock, hadde kjørt fire hundre mil gjennom natten på et syltynt tips om et pengeskap som ikke fantes. Truman Capote leste om saken i en kort notis i New York Times og tok toget vestover. Han ble i seks år. Resultatet er det mange regner som den første true crime-romanen noensinne, og ifølge The Guardian «a pioneering work that has yet to be surpassed.» Capote intervjuet alle - naboer, etterforskere, og til slutt morderne selv. Han og Perry Smith utviklet et vennskap som kostet Capote mer enn han noen gang innrømte.

Den 4. september 2005 kjørte Robert Farquharson av veien og ned i en dam utenfor Winchelsea i delstaten Victoria, Australia. Farquaharson overlevde, og klarte å komme seg opp av dammen mens de tre sønnene hans, Jai, Tyler og Bailey, druknet. Når politiet ankom stedet forklarte Farquaharson at han mistet bevisstheten, men politiet ser stadig flere tegn til en villet handling. Gjennom to runder i rettsalen satt Helen Garner og skrev ned alt - hvert vitne, hver grimase, hver pause. Hele familien er fast i sin tro på den knuste eksmannens forklaring, inntil de en dag ikke er det lenger, og stemningen i The Supreme Court gradvis begynner å skifte...

Kanskje ikke en true crime i klassisk forstand, men Janet Malcolm forandret for alltid journalistens rolle med The Journalist and The Murderer og den berømte åpningssetningen: Enhver journalist som ikke er for dum eller for selvopptatt til å bry seg om hva som foregår, vet at det han gjør, er moralsk uforsvarlig. Boken tar utgangspunkt i søksmålet mot journalisten Joe McGinnes som i 1983 skrev en bok om legen Jeffrey MacDonald som i 1970 drepte kona og sine to døtre. Saksøkeren var MacDonald selv, som mente at McGinnes hadde innlatt seg hos venner og bekjente av ham, for så å skrive en bok som ikke var mer enn et karakterdrap. The Journalist and the Murderer er i dag standardpensum i USA, og med drivet til en true crime, gir boken en innføring i den av og til tragiske relasjonen mellom den som skriver og den det skrives om.